Elever som gjennomfører et skoleløp har bedre forutsetninger for å lykkes sosialt og i arbeidslivet, og er bedre i stand til å mestre hverdagen enn elever som mottar lite eller ingen opplæring. Når barn og unge uteblir fra opplæringen over tid, skaper det utfordringer også for videre skolegang. Flere av elevene som dropper ut av videregående har hatt et høyt fravær da de gikk i grunnskolen. Et stort skolefravær øker risikoen for utenforskap.
Fordi betydningen av å gå på skole er så stor, er retten til opplæring nedfelt som en av FNs menneskerettigheter. I Norge gjenspeiles dette av at alle barn mellom 6 og 16 år har opplæringsplikt. Opplæringslovens § 10-6 slår fast at kommunen skal sørge for at elever med fravær fra opplæringa blir fulgt opp.
Et stort skolefravær gir økt risiko for frafall i videregående skole, og redusert psykisk helse i voksenlivet (Amundsen og Møller 2022). Steinkjer kommune skal jobbe for å forebygge bekymringsfullt fravær i tidlig alder og raskt iverksette tiltak når en elev står i fare for å utvikle et høyt skolefravær. Skoler som har gode rutiner for registrering av fravær og følger opp fraværet når det oppstår, har liten grad av bekymringsfullt fravær. Gjennom forebygging, avdekking, grundig kartlegging og rask igangsetting av tiltak ønsker vi å redusere andelen elever som utvikler bekymringsfullt skolefravær, og kan gi bedre hjelp til de som synes det er vanskelig å komme på skolen.
Målgruppe
Denne veilederen retter seg mot alle som jobber i barnehage, skole, skolehelsetjenesten, PPT og andre tjenester som samarbeider med barnehage og skole. Veilederen skal gi støtte til å identifisere og håndtere årsaker til fravær, verktøy og strategier, og bidra til å utvikle forebyggende tiltak som fremmer inkludering, tilhørighet og mestring i skolemiljøet.
Definisjon og terskel for bekymring
Utdanningsdirektoratet definerer fravær i grunnskolen på denne måten: «Fravær i grunnskolen kan deles i dokumentert og udokumentert fravær. I grunnskolen er det to typer dokumentert fravær. Det er dokumentert fravær av helsemessige grunner og permisjon innvilget av skolen».
Dokumentert og udokumentert fravær
Det er vanlig å dele inn skolefraværet dokumentert og udokumentert fravær
• Dokumentert fravær er sykdom meldt av foresatte, innvilget permisjon eller fravær knyttet til forhold eleven og foresatte ikke rår over.
• Udokumentert fravær er når eleven har hatt fravær uten foresattes viten og samtykke. Et hvert fravær regnes som udokumentert fram til skolen har fått beskjed fraværet om fra foresatte.
Selv om det er vanlig at elever blir syke og har noe fravær fra skolen, må både skole og heim være oppmerksomme på når fraværet blir større enn det som er normalt. I Steinkjer kommune definerer vi fraværet som bekymringsfullt ved:
• Ugyldig fravær fra tre enkelttimer i løpet av en måned. Dette inkluderer intern skulk og “vandring” i gangene.
• Tre ganger forsentkomming i løpet av en måned.
• Tre enkeltdager fravær i løpet av en måned.
• Mer enn 10 dager (15 %) fravær de siste 15 ukene.
• Hvis foresatte ofte opplever at eleven ikke vil møte på skolen.
Uansett årsak, krever et høyt fravær oppfølging fra skolen. Selv i tilfeller der årsaken er klart definert, vil mange elever trenge hjelp faglig og sosialt. Det er viktig å være klar over sammenhengen mellom barns helse og deres psykososiale miljø, både på skolen, hjemme og på fritiden. Det er viktig å vurdere om elevers korttidsfravær henger sammen med skolesituasjonen eller livssituasjonen, selv om foresatte dokumenterer fraværet. Et høyt fravær er som regel et symptom på at noe er vanskelig i elevens liv (Bærum kommune).
Beskyttende faktorer
Skole
Gode relasjoner mellom voksne og elever.
Gode rutiner og handlingsplaner for oppfølging av fravær.
God klasseledelse og autoritativ praksis hos ansatte.
Velfungerende tilpasset opplæring.
Godt samarbeid mellom skole og foresatte.
God informasjonsflyt ved overganger – merk at dette også gjelder interne overganger.
God oppdagerkompetanse innen nevroutviklingsforstyrrelser og de vanligste lærevanskene.
Tidlig involvering av andre instanser.
Hjem
Godt samarbeid mellom foresatte og skole.
Autoritativ foreldrestil – høy grad av varme og forståelse kombinert med tydelige krav og forventninger.
Godt foreldresamarbeid.
Familiens støtte i sosiale nettverk.
God psykisk helse.
Eleven
Har en positiv selvfølelse.
Har gode relasjoner på skolen, minst én venn.
Skolefaglig mestring.
Har god relasjon til læreren sin.
Trives på skolen.
Opplever at skolen er trygg.
Risikofaktorer
Skole
Skolemiljø.
Mobbing.
Dårlige/mangelfulle relasjoner til voksne.
Dårlige/mangelfulle relasjoner til medelever.
Dårlige rutiner for fraværsregistrering og oppfølging/rutiner følges ikke opp.
Manglende tilrettelegging.
Manglende struktur og forutsigbarhet.
Hyppig lærerbytte.
Elevsyn.
Hjem
Foreldres manglende involvering i barnet.
Foreldres holdning til skole.
Endringer i familiesituasjonen.
Kommunikasjon og foreldrestil (ettergivende/autoritær).
Manglende strategier for å møte utfordringer.
Foreldre som er hjemme på dagtid.
Foreldres fysiske/mentale helse.
Vold.
Rusmisbruk.
Eleven
Skolebytte/overganger.
Diffuse somatiske plager, eksempelvis hodepine, magevondt.
Lav sosial støtte, få venner.
Behov for struktur og forutsigbarhet, er sårbarhet for endringer.
Lærevansker, nevroutviklingsforstyrrelser (som autisme, ADHD, Tourettes syndrom eller OCD), høyt lærepotensial.
Traumer.
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse.
Somatisk sykdom/seneffekter/bivirkninger/utmattelse.
Angst, depresjon eller rusproblemer.
Manglende/dårlig utbytte av opplæringen.
I tillegg kan subkulturelle strømninger og holdninger til skole i nærmiljøet være en risikofaktor. Dette gjelder også nærmiljø med lite rom for annerledeshet. Samfunnsmessige og kulturelle forhold som sterkt fokus på prestasjon kan også spille inn.
Skolemiljøet som risikofaktor
De senere årene har forskning satt større fokus på skolemiljøet som utløsende faktor for skolefraværsproblematikk. En norsk studie fra 2020 viser at nesten halvparten av norske skoleelever med alvorlig skolefravær har opplevd mobbing og flere rapporterer at de ikke har en god relasjon til læreren sin (Amundsen og Møller 2020).
I barneombudets «Rapport om skolefravær: One size fits all?» (2024) peker ungdommene i ekspertgruppa på at skolefraværet ofte skyldes forhold i skolen. De mener det handler om manglende faglig mestring, psykiske vansker, stress, press, ensomhet og mobbing.
Hva kjennetegner elever som kan utvikle fravær?
Bekymringsfullt skolefravær utvikler seg gjerne gjennom et kontinuum der følgende synlige tegn oppstår:
(Basert på Kearney, 2016)
Ofte ser vi at de første tegnene viser seg i hjemmet. Foresatte kan ha strevd lenge med å få eleven på skolen før de tidlige tegnene og fraværet etter hvert blir synlig for skole. Mange elever med høyt fravær rapporterer at de brukte mye kapasitet og energi på å «ta seg sammen» for at det skulle se ut som at de hadde det bra mens de var på skolen. Skolen må derfor ta foresattes bekymring på alvor, selv om ikke utfordringen er synlig på skolen. Skolen må være oppmerksom på, og fange opp eventuelle mønster bak periodevise fravær fra enkelttimer/enkeltdager. Handler det om bestemte type fag (eksempelvis kroppsøving eller matematikk)? Er det knyttet til bestemte læringsaktiviteter som fremføringer eller andre testsituasjoner?
Det er viktig å merke seg at for mange elever er de bakenforliggende årsakene til fraværet komplekse og overlappende (Amundsen og Grøgaard, 2023). Det er nødvendig at både skolen og samarbeidsinstansene har kunnskap om kjennetegn hos elever som kan utvikle høyt fravær. Både foresatte og læreres magefølelse kan være et godt måleinstrument.
Kjennetegn hos elever som kan utvikle bekymringsfullt fravær (Oslo kommune)
• Er innadvendte eller sjenert
• Er svært utrygg ved skolestart eller etter skolebytte og ordinære tiltak for å trygge eleven ikke hjelper
• Snakker aldri høyt i klassen
• Snakker ikke med voksne/medelever, eller kun med noen utvalgte
• Viser motstand mot å være ute i friminuttet, eller er avhengig av at en bestemt voksen/medelev er til stede
• Har ofte fysiske plager, for eksempel vondt i hodet eller magen
• Gir nonverbalt eller verbalt uttrykk for nedstemthet eller redsel, generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen
• Trekker seg tilbake fra sosial interaksjon og/eller skolerelaterte aktiviteter
• Viser utagerende atferd, for eksempel sinne i situasjoner der eleven utsettes for krav i skolehverdagen
• Viser motstand mot å delta i eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen.
• Ber ofte om å få ringe hjem i skoletiden, eller ønsker å gå hjem i løpet av dagen
Forskning viser at elever med nevroutviklingsforstyrrelser (eksempelvis autisme eller ADHD) har høyere risiko for å utvikle bekymringsfullt skolefravær (Amundsen, Kielland og Møller, 2022).